Hogst gir en sårbar gruppe mennesker sosial og yrkesmessig trening hvor intensjonen er å skape motivasjon og grunnlag for å gå ut i arbeidslivet, og gjerne fortsette som ansatte i Hogst. Bærekraftsbegrepet brukes i dag for mye om kun materielle ressurser og for lite om mennesker og sosiale forhold. Hvor er fokuset på de menneskelige ressursene som er på avveie? Dette er den målgruppen som koster samfunnet mest både i kroner og menneskelige lidelser. Hogst gir mennesker en reell mulighet til å ta reisen fra å være en belastning til å bli en ressurs i eget og andres liv!
Mestring, normalitet, likeverd og ansvarliggjøring er kjernen i Hogst. Og naturen er, etter min mening, den beste terapeuten. Fysisk arbeid i frisk luft, i fellesskap med andre og kaffe over levende ild. Dette er mennesker som er blitt påført mye isolasjon, stigma, diagnostikk, kognitive programmer og medisiner over lang tid. Opplevelsene de får gjennom arbeidet i Hogst blir på mange måter den rake motsatsen til dette. Her gis muligheten til et verdig liv.
Jeg skulle ønske enda flere i næringslivet hadde sett hvilke ressurser som ligger rett foran oss og som ikke blir brukt! Men det skal sies at jeg opplever at stat og kommuner til tider har mye å lære av næringslivet, både når det kommer til å ta samfunnsansvar, men også når det kommer til handling.
Modellen Hogst jobber etter bidrar til å utvikle en «best practice» for arbeidsinkludering og tilbakeføring til arbeidslivet som flere i næringslivet bør inspireres av.
